Hundekjøring

Hundekjøring er en sport der hunder trekker en slede mens et menneske, kalt føreren, styrer sleden. I tillegg til denne tradisjonelle vintersporten finnes det i dag også sommerlige varianter der hundene trekker en vogn eller en slags sykkel. Hundekjøring skjer ikke nødvendigvis i en løype, men det gjelder å forflytte seg så fort som mulig fra A til Å. Dette byr på mange spennende utfordringer for både føreren og hundene, som tilhører raser som er spesielt avlet frem til å elske å løpe og trekke.

Ekvipasjen i hundekjøring består av føreren og spannet hans, som består av to eller flere hunder, gjerne så mange som ti eller tolv. De er spent inn sammen for å samarbeide om å trekke sleden eller alternativ utstyr, hvilket også innebærer at de må være sosiale hunder som arbeider godt sammen. I tillegg må de være svært lydige og forstå førerens signaler underveis.

I dagens hundekjøring bruker man gjerne pulk som en erstatning for slede. For yngre barn er det ikke snakk om å bruke pulk, da er det heller slik at føreren kun går bak med en strikk festet til dyrene, det kalles gjerne snørekjøring. Det finnes også barmarksvarianter av dette. Bruken av pulk kalles gjerne for nordisk stil, mens den mer tradisjonelle formen med slede tidligere ble kalt Nome-stil, oppkalt etter Nome i Alaska.

Internasjonalt er sledekjøringen fortsatt den mest populære stilarten, og da brukes det en langmeiet men lett slede som hundene skal trekke for egen maskin. Her går man ikke på ski bak, men står på meiene på sledene. Det blir litt som når man skal kjøre en sparkstøtting.

Spesielt og noen ganger kontroversielt for denne sporten er at det gjerne er svært lange løp, noen over 500 km, og i til dels helt ekstreme værforhold. Dette har historiske ført til en del dødsfall blant hundene og noen ganger til og med blant førerne.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *