Huskyens opprinnelse

Selve ordet husky kommer fra det samme ordet som eskimo, eller inuitt som man gjerne sier i dag. I gamle dager ble gjerne arktiske folk kalt for “huskimos” av engelske sjøfarere, og det er der huskyen har fått sitt navn. Denne begrepsbruken kan spores helt tilbake til midten av 1800-tallet.

Som andre hunder er huskyene nært beslektet med den vanlige ulven, men i tillegg er de også i slekt med en nå utdødd ulveart kalt taimyrulven. Det gjelder særlig sibirsk husky og grønlandshund, men også andre som finsk spets. Dette slektskapet har trolig gjort det enklere for disse hunderasene å tilpasse seg de tøffe og til dels ekstreme klimaene i det høye nord, og gjort dem spesielt egnet i arktiske og subarktiske strøk.

Opprinnelsen til disse hundene finner man altså i bunn og grunn blant urfolkene lengst nord i verden, enten det er snakk om i Nord-Europa, Sibir, eller Alaska og Grønland. Så har disse hundene i moderne tid blitt utvalgt og avlet frem av profesjonelle oppdrettere til å bli klart definerte raser innenfor rammen av diverse kennelklubber. Blant disse rasene finnes for eksempel sibirsk husky, labrador husky og sakhalin husky.

Et godt eksempel på hunderasenes kompliserte aner er den såkalte amerikanske eskimohunden, som også ofte betraktes som en husky. Den kommer fra USA, nærmere bestemt nord i delstaten New York. I realiteten har den ingen forbindelse med eskimofolkene, men ble avlet frem helt bevisst som en krysning mellom hunder som keeshond og volpino italiano. Dette var altså i grunnen ikke en amerikansk hund i det hele tatt, men en hund som ble avlet frem av europeiske hundefolk som immigrerte til USA med sine europeiske hunder. Paradoksalt nok kan man dermed si at den amerikanske eskimohund ikke har noe med hverken Amerika eller eskimoer å gjøre, hvilket viser hvor forvirrende utviklingen av hunderaser ofte har vært.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *